Er det en ting vi alle har fått kjenne på den siste tiden så er det frykten. Av ulike årsaker har den fått et grep om oss. Den kan være der bevist eller ubevisst, og i mange tilfeller vet vi ikke hvorfor vi er redde en gang. Frykten har satt seg i det kollektive feltet rundt oss, og noen ganger er det ikke en gang vår egen frykt vi føler. Det hele kan føles kaotisk. Det vi må forstå er at vi smalt rett inn i noe vi ikke kunne forutse, vi ble kastet opp i lufta helt uten å vite hva som kommer til å skje når vi lander igjen, vi befinner oss på en måte i et vakuum.
Rund oss hagler det med ulike teorier og anbefalinger, hva skal vi tro på, hva skal vi gjøre..? Det hele blir avhengig av din egen sannhet og hva din indre stemme forteller deg. Den stemmen som kommer fram bakenfor frykten.
Tiden i vakuumet blir tiden for å stoppe opp, lytte innover, la tåken lette, finne ut hvordan du vil at din verden skal se ut når all tåken letter og vi igjen lander. Hva vil du ta med videre, hva vil du skal se annerledes ut, hva lærte du og hvordan vil du bruke den lærdommen videre? Det handler om å bli kjent med deg selv, hva frykten handler om for deg, det å lære hva som ligger til grunn kan være nøkkelen til å gi slipp, endre mottakerne, endre mekanismene og bli fri.
Frihet ligger ikke bare i det ytre, i det å få lov til å omgås hverandre, tilbake på jobb og skole, osv.. Det handler like mye om ditt indre, om å ikke la seg bli manipulert til å gå mot sin egen sannhet. Det handler om å ha en indre ro og trygghet. En tilstand hvor du ikke lenger må få andre til å se sannheten slik du ser den, da du ikke lenger trenger at andre er enig for at det skal være sant. En tilstand av respekt for andres meninger, uten frykt for at de skal påvirke deg. Når du snakker din sannhet og lytter til andre på lik linje. For ingen er dum for å mene noe annet enn deg, og du kan ikke tvinge dem til å se noe de ikke er klar for å se.
Det blir som i et fotball lag, ingen er bedre enn den dårligste. Så skal vi komme lenger, bli bedre, må vi løfte våre medspillere, oppmuntre og inspirere. Det hjelper lite å tråkke noen ned, pipe på "motstanderne", det vil bare skape negativitet og lavere energi. Det hjelper heller ikke å skape splittelse i folket, oss mot dem, deres mening mot vår mening, deres tro mot vår tro. For eller imot, for eller imot.. Dette vil bare skape motstand.
Det du kan gjøre er å fortsette å spre din kunnskap, så blir det opp til andre hva de vil ta til seg, hva som resonnerer med dem.
Vi vil alle våkne i vårt eget tempo. Også DU!
Så ikke vær så hard mot deg selv fordi du ikke forstår hva som skjer, fordi du føler frykt, fordi alt bare er kaos, fordi du ikke klarer å handle akkurat nå. La tåken lette!
Frykt og kjærlighet trives ikke i samme rom. Spre kjærlighet, gi deg selv kjærlighet!!
Love Linda
Comments